Snønuten - at last

Familien Kolnes er opptatt av å gå på tur, og selvfølgelig er vi opptatt av hvem som har vært på hvilken topp og hvem som ikke har vært der! For noen år siden gikk min mor og min søster til toppen Snønuten (1604 moh) i Suldal. Dette har irritert meg i flere år og jeg satte meg derfor som mål for denne sommeren at jeg skulle komme meg til toppen. Derfor satt jeg meg i bilen fredag kveld og kjørte til Mostøl hvor vi har hytte. Naturlig nok ble det en sen kveld, noe det ofte blir på hytteturer, så det ble ikke den alpine starten vi hadde ønsket oss lørdag morgen. Istedet våknet vi klokken 09.00, og endte med å måtte vaske doen og renske hytta. Doen var et kapittel i seg selv, rett og slett en bøtte.. Vi kom oss til slutt avgårde klokken elleve, og var klar for å stige 700 meter opp til toppen. Vi klatret oppover og gikk utenfor stien for å gjøre det hele litt ekstra spennende. På 1200 meter ser vi toppen som selvfølgelig er belagt med tåke. Kjedelig! Etterhvert letter været litt, men da vi endelig kommer opp på toppen er det tykt med tåke, og den fantastiske utsikten vi har sett fram til er helt borte. I tillegg begynner det å blåse minst stiv kuling, og regnet begynner å hølje ned! Selvfølgelig løper vi ned for å slippe drittværet.. Men vi har ihvertfall vært på toppen, noe som er herlig. På nedturen går vi over en snøfonn, hvor jeg presterer å skli 80 meter nedover. Håvard blir stående med latterkrampe på toppen, men går godt på tryne selv. Survivormenn som vi er klager vi ikke, men fortsetter turen nedover til bilen, hvor jeg oppdager at jeg har glemt å ta ut skiftet mitt fra sekken slik at den nye boxeren og sokkene er kliss våte. God avslutning! Men målet er nådd og vi koser oss med Emilies cookies fra Kaffebakeriet, sykt gode cookies! Snønuten er beseiret, men gjerne må turen tas på ny for å få sett på utsikten!

Bloggen er forresten gjenåpnet! Jippi! Så får vi se hvor lenge det varer...